Oehlenschlägers Ephemerer

Det kongelige Biblioteks eksemplar av Andreas Munchs debut Ephemerer (1836) er blitt digitalisert, og kaster nytt lys over forholdet mellom Munch og den danske romantiske dikteren Adam Oehlenschläger. Forholdet dem imellom er behandlet i forordet til Andreas Munch-selskapets bok Til min Fader (2014), samt i et innlegg her på bloggen. Munchs far var en omgangsvenn av Oehlenschläger under studietiden, og Munch traff selv den danske dikteren under hans besøk i Norge i 1833. Hans diktcyklus Norgesreisen (1834) inneholder endog diktet «Den unge Digter», om møtet med Andreas Munch i Christiania.

Det kongelige Biblioteks Ephemerer er innbundet i et fiolett kartonnasjebind, trykt på velin-aktig papir, med tittelblad i variant 2 (skjønt med 6-tallet i trykkeåret over, snarere enn under linjen), og med litografiet «Den første Sorg» bundet som frontispiece, istedetfor ved diktet det tilhører. På første friblad har Munch skrevet følgende versifiserte dedikasjon:

Til Hr. Prof. Oehlenschlæger,

med sønlig Ærbødighed

fra

Forfatteren.

En Mester smiler naar den unge Drømmer,

Den gamle Drøm om Harpen om igjen –

En Genius er som en ærlig Ven:

Hans Tale læger om den end fordømmer.

I katalogen over Oehlenschlägers etterlatte boksamling, Bibliotheca oehlenschlägeriana (1850), finner vi en liten avdeling – tilsammen bare bare seks bind – med nyere norsk lyrikk. Ved siden av Welhavens Digte (1839, nr. 817) og Halvhundrede Digte (1848, nr. 818), som ble utgitt i København, finner vi Wergeland representert ved Spaniolen (1840, nr. 819) og den posthume utgaven av udvalgte lyriske Digte (1846, nr. 820). Andreas Munch er likeledes representert ved to verker, Ephemerer (nr. 815, feilkatalogisert som Ephemeres) og Digte, gamle og nye (1848, nr. 816). Vi må tro at også sistnevnte har vært et dedikasjonseksemplar. Det er i alle fall fremhevet som «nit[idissimus]», hvilket kunne tyde på at det var tale om et gavebind.