Den
siste tiden har Andreas Munch-selskapet hatt oppmerksomheten rettet
mot Munchs tidligste diktning. Ved utgivelsen av den lille boken Til min Fader
ifjor, bragte selskapet for lyset de tidligste kjente diktene fra
Munchs hånd, skrevet i hans siste skole- og første studietid. Denne
samlingen
ble aldri offentliggjort
i samtiden, og som Munchs bokdebut regnes derfor diktsamlingen
Ephemerer,
utgitt 8. november 1836. I
avisen Den
Constitutionelle,
intelligenskretsens organ, skrev A. M. Schweigaard en lysende
anmeldelse.
Ved Ephemerer
hadde
Munch «deels retferdiggjort, deels forøget de Forhaabninger, som
han forhen har vagt». Man skulle med andre ord to at Munch allerede
var trådt frem for publikum som dikter.
Mens
Til min Fader inneholder relativt umodne og tildels hjelpeløse
forsøk, inneholder Ephemerer flere av Munchs beste og
kjenteste dikt, som «Vandliljen», «Mit Fødeland» (Hvor i Verden
jeg gaaer) og «Barnets første Sorg» (Den lille Lotte). Gapet
mellom de to samlingene er åpenbart for enhver leser, men ytterst få
dikt er kjent fra den mellomliggende perioden, som må betraktes som
formativ for Munchs forfatterskap. I Nasjonalbibliotekets
håndskriftsamling finnes det enkelte diktmanuskripter fra denne
tiden, men grundige undersøkelser i tidens avislitteratur har nå
avdekket at ikke rent få dikt av Munch faktisk ble publisert før
debuten med Ephemerer.
I
sine Barndoms- og Ungdoms-Erindringer (1873, s. 190f)
forteller Munch selv utførlig om sitt første trykte dikt. «Endnu
medens de sidste Forberedelser til den vigtige Prøve [examen artium]
stod paa, kom Efterretningerne om Juli-Revolutionen i Paris og vakte
almindeligt Røre i vor stille Hovedstad. Denne store Begivenhed greb
ogsaa mig dybt; jeg sværmede jo dengang paa Ungdommens Viis for
Frihedens taagede Ideal. Især var det mig mærkværdigt, at jeg
skulde see den gamle Lafayette, Frihedshelten fra Amerika og fra den
franske Revolution i 1789, igjen optræde i vor Tid. Jeg skrev en Ode
til ham, som jeg, naturligviis unavngiven, indsendte til
Morgenbladet, der dengang kun var et lidet Kvartblad, og hvori mit
vistnok særdeles umodne Produkt virkelig blev optaget. Jeg var ikke
lidet stolt deraf og kunde ikke blive kjed af den Nydelse at læse
mine Vers paa Tryk, skjøndt jeg til samme Tid bævede for, at man
skulde opdage Forfatteren. Denne Frygt kunde jeg vel sparet mig, thi
Ingen lagde videre Mærke til Digtet eller brød sig om, hvem der
havde skrevet det».
På
bakgrunn av dette skulle man tro at Munchs første trykte dikt var å
finne i Morgenbladet på sensommeren 1830, altså midt i den
perioden da Til min Fader ble til. Gjentatte undersøkelser
har imidlertid ikke kunnet avdekke diktet i denne årgangen av
avisen. I sitt Forfatter-Lexikon nevner også J. B.
Halvorsen, med Munchs erindringer som kilde, at oden til Lafayette
skal ha stått på trykk i 1830. Men da heller ikke han synes å ha
funnet diktet, har han nøyd seg med å skrive at det stod på trykk
i «et af Bladene».
Det
er derfor en liten nyhet at Andreas Munch-selskapet nå kan bringe
for lyset Andreas Munchs første trykte dikt: «La Fayette», som
stod på trykk i Morgenbladet den 18. juni 1834. Det var
nemlig ikke Julirevolusjonen som var foranledningen for Munchs første
fremtreden som dikter – det var Lafayettes død fire år senere! Da
han skrev sine erindringer, hadde Munch åpenbart selv forvekslet de
to anledningene. I Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling (MS fol 1560 B1) ligger dessuten Munchs manuskript i diktet, tydelig datert 1834.
Nytelsen
ved å lese sine egne dikt på trykk gav åpenbart mersmak. Og neste
gang Munch sendte et dikt til Morgenbladet, var han blitt
sikrere på sitt eget talent. Munchs minnedikt over «Skuespiller Carl Winsløw», som også er gjengitt i Digte og
Fortællinger, ældre og nyere (1855),
stod på trykk i Morgenbladet 29. oktober 1834, og er signert
med det utvetydige A. M. Siden fulgte flere dikt under samme signatur
i avisen:
A.
M.: «Carlsdagen» (til Carl Johan), i Morgenbladet 30. januar
1835. Ikke senere opptrykt.
A.
M.: «Frøken Hanna Hegermann» (minnedikt over Didrik Hegermanns
datter), i Morgenbladet 14.2.1835. Ikke senere opptrykt.
A.
M.: «F. U. Arneberg» (minnedikt), i Morgenbladet 23.7.1835. Opptrykt i Mindedigte (1877).
A.
M.: «Parabel at læses af Oehlenschlægers Forhaanere», i
Morgenbladet 29.8.1835. Ikke senere opptrykt.
A.
M.: «Juleaften 1835», i Morgenbladet 24.12.1835. Opptrykt i
Ephemerer (1836).
I katalogen over Jonas Skougaards bibliotek (1973, bd. IV, s. 217) finnes et diktmanuskript av Munch, et minnedikt over Peter Erasmus Müller, vedlagt et brev til redaktøren av Kjøbenhavnsposten, A. P. Liunge, datert 21.9.1834. Det ser således ut til at Munch forsøkte å sette sine dikt på trykk også i Danmark alleredei 1834. Det har ennå ikke vært mulig å undersøke saken nærmere, og det er derfor uavklart om og når diktet eventuelt kom på trykk.
I katalogen over Jonas Skougaards bibliotek (1973, bd. IV, s. 217) finnes et diktmanuskript av Munch, et minnedikt over Peter Erasmus Müller, vedlagt et brev til redaktøren av Kjøbenhavnsposten, A. P. Liunge, datert 21.9.1834. Det ser således ut til at Munch forsøkte å sette sine dikt på trykk også i Danmark alleredei 1834. Det har ennå ikke vært mulig å undersøke saken nærmere, og det er derfor uavklart om og når diktet eventuelt kom på trykk.
Under kongebesøket i 1835 arrangerte Studentersamfundet et fakkeltog til ære for kongen og dronningen. Det falt i den unge dikteren Andreas Munchs lod å skrive en sang for anledningen. Denne sangen er gjengitt i en beretning fra fakkeltoget i Morgenbladet 6. oktober 1835, men ble også utgitt som leilighetstrykk for deltagerne: Sang til Deres Majestæter Kongen og Dronningen ved Studenternes Fakkeltog den 4de October 1835. Christiania. Trykt i det Lundhske Bogtrykkeri af C. L. Roshauw. Dette leilighetstrykket må regnes som Munchs første separat trykte arbeid.
Ut
året 1835 utgav Munch sine dikt i Morgenbladet.
Den 1. februar 1836 utkom imidlertid første nummer av
Intelligenskretsens egen avis Den
Constitutionelle, og det ble nå naturlig for
Munch å sende sine dikt hit for offentliggjøring. Det første stod
på trykk i et supplement til avsien for den 15. mars 1836, med
tittelen «Det nye Norge». For første gang signerte Munch med fullt
navn: «A. Munch». Diktet ble senere på året opptrykt i Ephemerer.
I
beretningen fra 17. mai-feiringen 1836 trykte Den
Constitutionelle den 18. mai en anonym prolog fremsagt på teateret. I neste nummer er prologen, som «fremsagdes i
Theateret om Aftenen af Hr. Skuespiller Jürgensen» og var forfattet
«af Hr. Student A. Munch i Christiania», trykt på nytt på grunn
av unøyaktigheter i gjengivelsen dagen før. Prologen ble også
gjengitt i Morgenbladet 19. mai, og er siden trykt i Digte og Fortællinger, ældre og nyere (1855) med
tittelen «Syttende Mai».
Det
siste dikt Munch selv satte på trykk i Den
Constitutionelle før bokdebuten var
«Jernmasken (Hermed et Staalstik)», den
10. juli 1836. Diktet ble opptrykt i Ephemerer
(1836), og tittelen skulle tyde på at stålstikket som ledsager det
i boken, trykt i Karlsruhe, forelå ferdig allerede i juli.
Med
dette har vi altså en oversikt over Munchs trykte dikt før
utgivelsen av debutsamlingen den 8. november 1836. Munchs aller
første publiserte dikt er «La Fayette» fra 1834, og det første
han satt sine initialer under var «Skuespiller Carl Winsløw»
senere samme år. Munchs første separat trykte arbeid var et
leilighetstrykk til kongebesøket i oktober 1835, og hans første
dikt under fullt navn var «Det nye Norge» i mars 1836.
Utover poesien har Munch også utgitt en novelle før eller rudt tiden for debuten med Ephemerer. I bladet Bien for 1836 finnes fortellingen «Det hollandske Huus, en Barndomserindring. Original Fortælling». Fortellingen tar utgangspunkt i Munch-familiens hus i Christiansand og dets historie.
Utover poesien har Munch også utgitt en novelle før eller rudt tiden for debuten med Ephemerer. I bladet Bien for 1836 finnes fortellingen «Det hollandske Huus, en Barndomserindring. Original Fortælling». Fortellingen tar utgangspunkt i Munch-familiens hus i Christiansand og dets historie.
Ernst
Bjerke
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar