Fremføringen var annonsert som et tablå, men selskapets
oppmøtte ble gledelig overrasket da det viste seg at regissør Rita Abrahamsen
(Trøndelag teater) hadde valgt å gjengi hele stykkets handling fremfor utdrag
av én eller flere scener. Takket være kombinasjonen av opplesing og skuespill,
klarte publikum å henge med gjennom stykkets nokså intrikate handling.
Publikums bifall torde også tyde på at Munchs språk og humor ble formidlet på
en overbevisende måte. Mye av dette skyldtes Rita Abrahamsens instruksjon, og
ikke minst Øystein Røger (Nationaltheatret) og Olve Løseths (Trøndelag teater)
skuespill. På elegant vis agerte Røger både Helene, Lensmanden og Abraham
Moses, mens Løseth på henholdsvis bergensk og fintrøndersk klarte å fange inn
både den slu Reinold og den fanatiske Kruse. Stykkets høydepunkt, Kruses tale
til Moses i scene 8 var klokelig nok gjengitt i sin helhet, og oppsetningen
lyktes således med å få frem Munchs hovedbudskap i Jøden.
For en som har lest Munch-selskapets utgave av Jøden flere
ganger og har moret seg over stykkets satire, var det gledelig å se hvor godt Munchs
tekst fungerte i en form som nødvendigvis må ligge nærmere opp mot forfatterens
intensjoner med stykket enn det den rene lesning gjør. Instruktøren og
skuespillerne hadde virkelig klart å få liv i dialogen, og oppførelsen viste at
stykket har kvaliteter som ikke umiddelbart kommer til syne gjennom lesning.
Derfor bør ikke dette bli siste gang Jøden settes opp – i neste omgang kunne
man kanskje håpe på en oppsetning av hele
stykket?
Andreas Snildal
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar