«Skrift og umskrift i landsmaalet»

Såvidt vites er bare ett dikt av Andreas Munch noensinne blitt oversatt til nynorsk: diktet «Island», eller «Yderst mod Norden lyser en Ø», fra diktsamlingen Digte, gamle og nye (1848). Oversettelsen skyldes malerinnen Aasta Hansteen, som i 1862 anonymt utgav en en liten bok med tittelen Skrift og umskrift i landsmaalet. «At en embetsmannsdatter fra Christiania skulle stå frem som en av Norges første brukere av landsmål var kanskje enda mer uvanlig enn det å bli profesjonell maler», skriver Lill-Ann Jensen i Norsk biografisk leksikon. «Allerede i ungdomstiden hadde Ivar Aasens arbeid gjort sterkt inntrykk på henne, og et opphold i Telemark 1852 gav dypere innsikt i en ekte, nasjonal kultur, ikke minst språklig. For Aasta Hansteen var landsmålet en form for opprør. Ikke bare var det en kamp for politisk og nasjonal frigjøring, men også en kamp mot den ensidige bykulturen, 'hvor sjølgod Spidsborgerlighet havde tiltaget sig Eneret til Jordbunden'».

Island (A. Munch)

Lyser ei øy der yttast mot nord,
alt genom toka og kave, 
der, kring ein bergeld som aldri kann døy,
drustlege minne mun' vaka - 
derifraa segni ser vidt yver sjo,
som ein maase.

Foro til færaste øyi fyrst
fræge fedrene vaare.
Heiman dei toko med høgsetet, trygt,
tenkte at betre det setja. 
Njota og heidra sitt norrøna maal
nog dei vilde.

medan den minkande magt i nord
mun verda vesol og øydest,
livssaad verd agtat paa Island, og gøymt;
aatte dei framsynet lange.
Sameiga stor hava lydarne der,
som ikk' øydest.

Frendarne vaare maa framade lag
fylgja i øylandet deira;
enn kann daa øying til Noreg ibland
ynske og kvede væl senda.
Læte or viddi, dei laata som lur
lydt or skogen.