Dietrichsons i Amalias album

Den 17. mai 1892 skrev Lorenz Dietrichson følgende lille dikt om Jacopo Sansovinos skulptur Venus og Cupido i Amalia Munchs album. Hans hustru, malerinnen Mathilde Dietrichson, klistret på neste side inn en skisse av et motiv fra Luxor, som hun og mannen hadde besøkt på en av hans studiereiser noen år tidligere. 

St. Amor

I Skoven ved Prins Dorias Casino

Staar vistnok intet Billed af «Vor Frue»,

Men Barnet derimod – med Pil og Bue,

Et yndigt lidet Verk af Sansovino.

Giacintha, som i Løndom elsker Nino,

Ser Barnet, og – enfoldig som en Due –

Hun knæler for den hellige Bambino.

Og han, som hører Kjærlighedens Bønner,

Feiltagelsen tiltrods dog Fromhed lønner;

I hendes Favn den kjække Nino iler:

Klang hedensk end det Navn, som Bønnen tjente,

Det var dog Kjærlighedens Gud, hun mente;

– Og Hedningdrengen skjælmsk bag Løvet smiler.

17 – 5 – 92. L. Dietrichson

[En versjon av diktet er trykt i Dybwads illustrerede Folkekalender 1881]