(c) Christine Munch |
Kampen for Munchs minne startet allerede da han døde. Det var særlig Camilla Collett og Marcus Monrad som engasjerte seg for å få i stand et minnesmerke. Det hadde blitt en tradisjon at byster av Norges store forfattere og vitenskapsmenn ble reist i Studentersamfundet. Studentersamfundet skulle være et panteon over norsk åndsliv. På det meste hadde det rundt 25 byster i sin samling. Bysten av Andreas Munch kom til som en gave fra Munchs hustru i 1880, og skulle stå her som et minne over ham. Bysten er utformet av den danske billedhuggeren Herman Wilhelm Bissen i 1862 og er hugget i marmor. Den er en av de få bystene som Studentersamfundet fortsatt har i sitt eie, og har nå blitt restaurert for å påny bli utstilt på Chateau Neuf.
I
Studentersangforeningens festskrift fra 1895 (s. 225) fortelles det litt om hvordan denne bysten kom til Studentersamfundet: «2den
septemberfesten i studentersamfundet fik en særegen høitidelighed
derved, at ved denne en smuk buste af prof. A. Munch overraktes
samfundet af hans hustru. Prof. Munch, der var 50-aarsjubilant, var
selv tilstede. Prof. Monrad holdt talen for ham, og sangforeningen
udførte den evigunge «Brudefærd», smukt og friskt. Det var sidste
gang den nu allerede svage digter opholdt sig i Norge, og det var
saaledes en vakker afskedshyldest han tog med sig ned til Danmark,
hvor han fire aar efter afgik ved døden».
Tor Ivar Hansen
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar