Studentersamfundets byste av Munch

(c) Christine Munch

Andreas Munch, som kom til Christiania for å studere i 1830, var i sin studietid ikke særlig aktiv i Studentersamfundet. Han sier selv i sine erindringer at han holdt seg unna Studentersamfundet ”… hvor det Wergelandske Parti … herskede med megen Raahed.” Han kom likevel til å bli nært knyttet til Studentersamfundet og universitetet, særlig som flittig brukt leilighetsdikter. Særlig kjent er vel hans ”Hilsen til de unge Studenter”, eller ”Hellig er Studentens Kald”, som ble sunget ved immatrikuleringen 1857 og var fast innslag frem til 1969. Da Munch fikk sin diktergasje i 1860 var den ordnet som et dosentur ved universitetet med fritak fra å undervise, og fra 1866 som et professorat.

Kampen for Munchs minne startet allerede da han døde. Det var særlig Camilla Collett og Marcus Monrad som engasjerte seg for å få i stand et minnesmerke. Det hadde blitt en tradisjon at byster av Norges store forfattere og vitenskapsmenn ble reist i Studentersamfundet. Studentersamfundet skulle være et panteon over norsk åndsliv. På det meste hadde det rundt 25 byster i sin samling. Bysten av Andreas Munch kom til som en gave fra Munchs hustru i 1880, og skulle stå her som et minne over ham. Bysten er utformet av den danske billedhuggeren Herman Wilhelm Bissen i 1862 og er hugget i marmor. Den er en av de få bystene som Studentersamfundet fortsatt har i sitt eie, og har nå blitt restaurert for å påny bli utstilt på Chateau Neuf.

I Studentersangforeningens festskrift fra 1895 (s. 225) fortelles det litt om hvordan denne bysten kom til Studentersamfundet: «2den septemberfesten i studentersamfundet fik en særegen høitidelighed derved, at ved denne en smuk buste af prof. A. Munch overraktes samfundet af hans hustru. Prof. Munch, der var 50-aarsjubilant, var selv tilstede. Prof. Monrad holdt talen for ham, og sangforeningen udførte den evigunge «Brudefærd», smukt og friskt. Det var sidste gang den nu allerede svage digter opholdt sig i Norge, og det var saaledes en vakker afskedshyldest han tog med sig ned til Danmark, hvor han fire aar efter afgik ved døden».

Tor Ivar Hansen