Da Peter Christen Asbjørnsen besøkte Andreas og Amalia Munch i København i 1879 førte han følgende lille historie inn over to sider i Amalias album. Eventyret er med noen små endringer kjent som «En Prestehistorie» og offentliggjort i Norske Folkeeventyr.
En Præstehistorie fra Thelemarken
En Præstehistorie fra Thelemarken
Der var en
Gang en Præst, som var saa gjærrig, at det var grove Ting. Han
eiede en Gaard udenfor Byen, og saa hendte det en Gang, at han havde
sendt Tjenestegutten sin derud, for at han skulde hjælpe Folkene
der, som skulde begynde med Onnen.
Da de saa
vilde op om Morgenen, saa sagde Gutten: «Aanei – sa han – «Lad
os ligge;» vi har ikke noget oppe at gjøre». «Aa huttetu Gut»,
sa de Andre – «Nei Gu om vi tør, saa nidsk som Præsten er». –
«Aa Pyt – sa Gutten «Det skal jeg greie; jeg skal fri Jer, jeg;»
og saa fik han dem til at ligge til Dugurds og til Middag og hele
Dagen. Om Kvelden strøg Gutten til Byen igjen. Saa havde han en ny
Pengepung, som der aldrig havde været Penge i, og saa fandt han sig
et Hvepsebol, og dermed stoppede han Pungen fuld med Hveps. Saa kom
han til Præsten: «Ja nu har vi gjort en dygtig Slaatt», sa han,
«vi har mest gjort Arbeide for to Dage paa een». «Det var bra» –
sa Præsten.
Hun fløi
tilbage til Præsten. «Da jeg kom lige bagenfor Laaven, begynte
Slaatten at reise sig, og nu staar Engen, som der aldrig havde været
brugt Ljaa paa den», sa Jenten.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar